Camilla gledet seg til å føde på ABC-klinikken, men da de oppdaget at babyen lå i seteleie ble hun sendt ned til den vanlige fødeavdelingen. Hun klarte å omstille seg, men til tross for hardt arbeid kom ikke babyen ut og det endte i keiserfødsel.
Dette er hennes positive fødselshistorie:
“Jeg fødte ei nydelig, frisk lita jente i april. Hadde en god fødselsopplevelse, takket være kurset ditt!
Fødselen ble det stikk motsatte av hva jeg hadde ønsket meg og kunne fort blitt en dårlig opplevelse, men kurset ditt gjorde meg (og partneren min) rustet til å takle alt som ble kastet vår vei.
Det startet med at jeg var så heldig å få fødeplass på ABC i Oslo og jeg gledet meg så utrolig mye.
Riene begynte på morgenen 12. april og var uregelmessige gjennom hele dagen.
På kvelden begynte jeg å telle riene ettersom jeg syntes de ble kraftigere og tettere.
På natten måtte jeg puste meg gjennom riene og skjønte etterhvert at fødselen ikke var langt unna.
Ca. kl. 06 den 13. april gikk vannet.
Jeg vekket samboeren min, vi ringte føden for å fortelle at vannet var gått og fikk beskjed om å komme, så vi pakket det siste som skulle i fødebagen og dro.
Da vi kom inn for sjekk på ABC ca. kl. 07 hadde jeg 5 cm åpning.
Det ble tatt ultralyd grunnet misfarget fostervann, da viste det seg at baby lå i uoppdaget seteleie.
Det var en nedtur å få beskjed om at jeg ikke fikk føde på ABC likevel. Vi ble sendt til vanlig fødeavdeling.
Fikk tildelt et trangt rom med dårlig og hard enkeltseng, ikke noe badekar, bare masse nåler de skulle stikke i kroppen min (har nåleskrekk) og apparater som skulle måle puls og div. på baby, som gjorde at jeg ikke kunne bevege meg fritt.
Men der var det fantastiske jordmødre! De leste fødebrevet vårt og tilrettela så mye de kunne for å imøtekomme ønskene våre.
Dempet belysning, minst mulig folk i rommet, vi kunne ha på musikk hvis vi ville, jeg fikk fødeball og prekestol, og jeg pustet meg gjennom riene mens jeg visualiserte og gjentok affirmasjoner inni meg.
Spesielt setningen "Jeg føler meg positiv og rolig, uansett hvilken vei fødselen tar".
De anbefalte epidural ved setefødsel, men jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle ha medikamentell smertelindring og tenkte at vi kan få til en naturlig fødsel også her!
Min faste jordmor fra ABC kom til unnsetning og satte akupunktur og ønsket oss lykke til.
Jeg fortsatte å puste meg gjennom riene med oppoverpusten og partneren min var til utrolig god støtte med å puste riktig når jeg kom ut av det, slik at jeg kunne speile hans pust.
Han hjalp til med light touch massage og hip squeez, mat og drikke og kald klut i panna. Han var også en veldig god mekler for meg da legene hadde meninger om div.
Jeg fikk f.eks. lov til å dusje i varmt vann selv om legene syntes det var litt tungvint med tanke på overvåking av baby.
Etterhvert var det 10cm åpning og trykketrangen begynte.
Jeg fikk masse skryt av jordmødrene underveis gjennom hele fødselen over hvor flink og rolig jeg var til å puste og være i boblen min.
De sa dette var sjeldent syn på den vanlige fødeavdelingen.
Jeg var nøye på å være oppreist, fremoverlent og åpen, for å få baby ut med hjelp av tyngdekraften.
Men legen så at babys puls sank veldig når jeg stod oppreist og ville derfor ha meg på rygg med bena opp, jeg prøvde dette litt motvillig og presset alt jeg kunne.
Mitt verste mareritt var at dette skulle ende med keisersnitt.
Overlegen kom etterhvert inn og sa at jeg har presset lenge nok, sykehusets prosedyre var så lang pressetid jeg nå hadde brukt og da må det bli keisersnitt.
Samboeren min meklet for meg igjen og jeg fikk prøve å presse litt til i en oppreist og fremoverlent stilling på nytt.
Legen så rumpa på baby komme ned, men så forsvant den opp igjen hver gang.
Jeg gjentok "Jeg føler meg positiv og rolig, uansett hvilken vei fødselen tar" og ble til slutt klar for å være enig med helsepersonell om at vi måtte ta baby ut med keisersnitt fordi baby hadde det ikke noe bra, det sto nå om liv.
Da jeg lå på operasjonsbordet forsikret jeg meg om at det skulle være så sen avnavling om mulig. Det var bra jeg nevnte, for det var visst ikke normal prosedyre der.
I tillegg var det ikke vanlig at far fikk klippe snora ved keisersnitt grunnet infeksjonsfare, dette fikk jeg halvveis meklet frem slik at de lot en del av snora være igjen slik at far fikk klippe den delen.
Da de fikk baby ut via keisersnittet kl 23.45 hadde hun navlesnoren 3 ganger rundt halsen, dette gjorde at snora rett og slett var for kort til at hun skulle kunne klare å komme ut vaginalt.
Jeg ble i ettertid fortalt at baby ble lagt på min mage for umiddelbar hud mot hud kontakt som jeg ønsket, mens de ventet på at navlesnoren skulle pulsere ferdig.
Så fikk far bli med baby og jordmor for veiing og diverse, før de kom tilbake og satt ved hodet mitt mens jeg ble sydd sammen.
Jeg ble trillet til oppvåkning og fikk med en gang baby sammen med meg for at baby skulle få mulighet til å krype til brystet selv og amme.
Og det gjorde hun med glans!
Til tross for at mitt "verste mareritt" skjedde, sitter jeg igjen med en positiv keiserfødsel.
Jeg hadde aldri hatt en god fødeopplevelse hvis ikke det var for mentaltreningen og pusteøvelsene i forkant!
I ettertid har jeg også måttet bruke pust og affirmasjoner fra kurset ditt for å komme meg gjennom de første 6 ukene etter operasjonen, det å akseptere at jeg må leve med et arr, det at jeg mistet selvstendigheten min for en periode pga såret og det å ikke kunne trene for en periode pga såret, var hardt for meg.
Men kurset ditt var til god hjelp også med det!
Jeg kommer 100% til å ta kurset ditt igjen ved neste graviditet og jeg anbefaler kurset ditt videre til alle jeg kjenner som er i situasjonen!"
Har du også lyst til å forberede deg til fødsel sånn som Camilla? Sjekk ut det nettbaserte fødselsforberedende kurset!
Comments