Elisabeth hadde vært livredd for å føde da hun skulle føde sitt første barn. Å bruke mental trening for å endre tankene og få en bedre fødsel, var noe hun ikke trodde var mulig. Men hun bestemte seg for at hennes andre fødsel skulle bli annerledes. Og det ble den. Det var ikke bare fordi hun var godt forberedt.
Her er hennes positive fødselshistorie:
"Ønsker å takke deg så mye for et flott kurs!
Da jeg fikk mitt første barn var jeg livredd for å føde og tenkte at det går ikke an å trene seg selv til å bli rolig eller forstå hvordan en fødsel funker. Jeg gråt bare med tanken på å føde og for en skremmende følelse på hva jeg kom til å møte.
Så da min første sønn var født, bestemte jeg med rask for at når barn nr 2 skulle gjøre sin entré til verden, skulle jeg forberede meg.
Så da meldte jeg meg på kurset ditt, tok 2 forskjellige fødselsforberedende kurs, og bestemte meg for å ta eierskap over frykten min for å føde igjen. Det å kunne vite hva kroppen gjør, å være bevist på hva som skjer inni deg er så viktig! Jeg visste med en gang hva jeg gikk i møte med da fødsel med barn nr 2 startet.
Da vannet mitt gikk (10.01.24) ca 00:42 ringte jeg føden å fortalte at vannet mitt hadde gått.
Fikk de klassiske spørsmålene om; "hvordan ser fostervannet ut? Har du rier? Går det bra? Vil du komme inn for en undersøkelse?" Jeg sa at alt var bra å at riene ikke var begynt ennå.
Men etter jeg la på etter å ha snakket med føden, så begynte riene.
Jeg pustet meg igjennom dem. Følte jeg hadde kontroll med pusteteknikkene. Men plutselig eskalerte riene, jeg tenkte at dette henger ikke på greip! Og jeg får en forferdelig trang til å gå på do.
Jeg har avføring flere ganger og tenker at dette er merkelig, for det jeg har lært er at når kroppen tømmer tarmen, så er babyen nær. Men jeg tenker at det har nå gått ca 1 time, og at babyen kan ikke være på tur. Men jeg løper fram og tilbake mellom do og sofaen.
Jeg som sendte samboer opp på soverommet for å sove videre, prøver å ringe ham for å vekke ham, men får ikke tak i ham! Men jeg forholder meg rolig å tenker at jeg må ikke la panikk å frykt fange meg.
Jeg har fremdeles kontroll, men riene øker i intensitet.
Jeg må igjen på do og tenker at nå er det ikke mulig å få tømt tarmen mer, jeg prøver ennå å ringe etter min samboer (som ikke svarer for han sover søtt).
Jeg lener meg over stellebordet og tenker; "hvorfor gjør dette så vondt? Hva er det som skjer? Hvorfor blir folk gravid? Dette klarer jeg ikke!"
Da innser jeg at jeg muligens er 8-10 cm åpning!
Jeg roper da etter min samboer og hører at han våkner! Urkvinnen inni meg sier at jeg må kle av meg og gå ned på alle fire, for nå kommer pressriene!
Samboer kommer løpende ned i full panikk og spør hva han skal gjøre.
Jeg sier til ham at han må ringe føden. Vi ringer føden og hun er overrasket over hvor fort ting har gått!
Men hun forteller oss rolig hva vi skal gjøre å beroliger meg mens pressriene står på!
Samboer er i full panikk og leter etter mobilen sin (den ligger oppe på rommet). Han er på tur opp for å hente mobilen, men jeg roper til ham at nå er hodet på tur ut!
Jeg får en pressrie og kjenner at hodet kommer ut og babyen skriker!
Samboer står nå bak meg og gjør seg klar til å ta imot, jeg tenker at jeg må vente med å presse ham helt ut, jeg må ha en ny pressrie først!
Jeg kjenner hvordan kroppen gjør seg klar til å presse. Jeg og kroppen jobber ilag og får presset kroppen ut til babyen ut, mens samboer tar imot!
02:49 kom babyen ut!
Det er helt rått at kroppen vet akkurat hva den skal gjøre!
Jeg er 100% sikker på at siden jeg valgte å forberede meg så lot jeg ikke panikken ta meg, jeg følte jeg hadde stålkontroll på situasjon. Alt gikk bra! Men jeg hadde ingen planer om å føde på badet mitt hjemme da.
Men at det hjelper å forberede seg, det gjør det! Så tusen, tusen takk til deg! Dette kurset anbefaler jeg til alle som er redd eller usikker for å føde!"
Vil du forberede deg til fødsel slik som Elisabeth? Sjekk ut den nettbaserte fødselsforberedende kurset!
Comments