Førstegangsfødende Konstanse var så rolig da hun ringte til sykehuset i fødsel at det ikke ble oppfattet hvor langt på vei hun var. Da hun ankom sykehuset hadde hun 10cm og pressrier. "Jeg klarte å holde meg rolig og var aldri redd, bare fordi jeg hadde lært av kurset at kroppen min kan dette," forteller hun.
Her er hennes positive fødselshistorie:
"Jeg fødte mitt første barn i februar to dager før termin. Det var søndag og 14. februar, vi hadde planlagt en rolig dag hjemme.
Vi så pretty woman, back to the future og spiste god mat og snop. Jeg fikk vondt i ryggen i 15 tiden på dagen men tenkte ikke noe mer over dette - selv om jeg ikke klarte å ligge pga smerter.
Vi hadde en fin dag hjemme hvor vi koste oss maks.
Da jeg skulle legge meg kl 23:30 hørte jeg to klikk og så ble jeg våt nedentil og skjønte med en gang at det var vannet som hadde gått.
Jeg ringte inn til KK og fortalte dette, hun spurte om jeg hadde rier, jeg sa nei men at jeg hadde hatt vondt i ryggen i hele dag. Hun sa jeg skulle prøve å legge meg siden jeg ikke hadde rier enda, og ringe igjen i morgen tidlig.
Jeg spiste noen brødskiver, la meg i sengen og bølgene begynte å komme. Jeg var fortsatt litt usikker på om det var rier.
Til slutt tok kjæresten min opp rietelleren og de varte i ett minutt med ett minutts mellomrom.
Vi ringte inn igjen kl 01:55 og jeg fikk beskjed om at jeg skulle ha det slik i 3 timer til siden jeg var førstegangsfødende.
Jeg tror også jeg var alt for rolig på telefonen.
Det begynte å gjøre vondt, så jeg gikk rundt sengen og sa affirmasjonene til meg selv og pustet meg gjennom riene. Når jeg kastet opp flere ganger tok kjæresten min foten ned og ringte inn igjen 03:30.
Hun sa jeg kunne komme inn og se om jeg hadde åpning, men at jeg måtte på storken. Jeg hadde planlagt å ha epidural så jeg ville ikke på Storken men jeg gikk med på det.
Vi ringte etter taxi som var 30 min unna.
Ti minutter etterpå følte jeg at jeg måtte bæsje men klarte ikke sette meg ned på toalettet og pressriene overtok kroppen. Jeg prøvde alt jeg kunne å holde igjen.
Jeg kom til sykehuset med ti cm åpning og måtte begynne å presse med en gang (i all hast glemte jeg nedoverpusten).
Pressingen var tung siden riene var korte og svake, kjente så vidt at de kilte. Etter 1,5 time pressing klarte vi å få han ut.
Jeg satt igjen med en flott og intensiv opplevelse og tenkte at jeg kunne føde igjen om en måned.
Fokuset på pust og positive tanker hadde alt å si for min del tror jeg. Jeg klarte å holde meg rolig og var aldri redd, bare fordi jeg hadde lært av kurset at kroppen min kan dette!"
Vil du forberede deg til fødsel på samme måte som Konstanse? Da må du sjekke ut det fødselsforberedende nettkurset.
Comentarios