Ingrid hadde allerede én positiv fødsel bak seg, en fødsel som ble igangsatt og tok 24 timer. Med fødsel nummer to fikk hun litt hjelp fra ABC-klinikken med stripping og modningsakupunktur. Modningsriene kom og gikk, men da fødselen startet gikk det fort.
Her er hennes positive fødselshistorie:
"22. februar var jeg 4 dager over termin og denne morgenen scrollet jeg Instagram og så at positiv fødsel hadde postet min fødselshistorie fra august 2021. Jeg ble varm om hjertet.
Dagen før hadde jeg vært til stripping og modningsakupuntur på ABC-klinikken som utløste litt modningsrier, men de dabbet av.
Jeg ringte ABC da jeg sto opp spurte om jeg kunne komme denne dagen også (hilsen utålmodig), men siden jeg var andregangsfødende, ville de avvente litt.
Mannen min og jeg bestemte oss for å ta med hunden på tur, handle på en morsom matbutikk og gå og spise lunsj.
Da vi kom til butikken ringte ABC og sa at jeg gjerne kunne komme likevel hvis jeg ikke var langt unna. Vi kjappet oss inn. Jeg hadde gått fra 3 til 4 cm siste døgnet og var enda mer moden, det var deilig.
Det var onsdag og håpet var stort om å rekke fødsel før helgen, så jeg kunne føde på ABC!
Sist ble jeg igangsatt, men jeg hadde en fin fødselsopplevelse og jeg hadde tatt kurset til positiv fødsel i forkant. Kurset hadde jeg repetert denne gangen!
Jeg var på en måte veldig klar for å føde, men samtidig synes jeg hver dag over termin var litt deilig - de siste dagene som bare oss 3!
Det ble både stripping og akupunktur før vi dro og spiste lunsj i 15-tiden, modningsriene blusset opp, de var helt håndterbare.
De økte på i styrke utover ettermiddagen, men så dabbet de av litt. Jeg lagde middag og så på at 1.5-åringen lekte.
Riene ble liksom aldri helt regelmessige og aldri 1 minutt og jeg synes ikke de var intense nok til å reise til sykehuset, men måtte konsentrere meg litt. Jeg var oppe og bevegde meg, og gjorde det jeg kunne for å hjelpe han ned i bekkenet.
Kl 22 bestemte vi oss for å få pass til hunden og ringte ABC som ønsket meg hjertelig velkommen når jeg synes det var på tide.
Jeg trodde ikke det ble fødsel i natt, jeg ventet på at det skulle dabbe av og jeg synes ikke det var spesielt intenst. Samtidig ønsket jeg hver rie velkommen.
Etter telefonsamtalen med ABC ble det opp mot et kvarter mellom riene og jeg ble skuffet, så vi gikk og la oss. Jeg duppet av.
Kl. 00.15 økte plutselig intensiteten så jeg virkelig måtte jobbe med pusten. Etter 3 av disse riene, vekket jeg mannen min og sa jeg trodde vi måtte dra. Vi bor i samme hus som moren min, så barnevakt var allerede i hus.
Jeg kledde på meg og i det vi sto i gangen sa jeg at jeg var redd vi dro for tidlig. Vi måtte stoppe flere ganger i bilen på vei til Ullevål, en biltur på ca 7 minutter. Det snødde og var så fint og fredelig ute.
Mannen min hadde på beroligende musikk i bilen, den musikken jeg hadde kost meg med i badekaret hjemme de siste ukene. Jeg synes alt var så spennende og fint og jeg stolte på kroppen min.
Kl 01.00 ble vi ønsket velkommen på ABC.
Jordmoren fortalte at hun hadde leste fødebrevet mitt. Det var deilig å komme inn i det rolige, store rommet. Jeg ble spurt om jeg ønsket undersøkelse og jeg takket ja.
Riene var håndterbare og relativt tette. Jeg tenkte på pusten, kjeven og hendene min og å slappe av bekkenbunnen.
Jeg hadde 5 cm åpning og fikk lov til å gå i badekaret, noe som var utrolig deilig, jeg trodde jeg måtte vente lenger på badekaret.
Jeg fikk slappe av litt i badekaret, men riene økte raskt i intensitet og hyppighet, etter hvert slapp ikke alle riene fullstendig taket før neste rie.
Jordmoren var tilstede hele tiden og da jeg fikk en rie, trykket hun på akupressurpunktet på ankelen. Det virket som det hjalp på rienes intensitet, i slle fall opplevelsen av dem.
Jeg kjente kroppen min jobbe og var fascinert over å kjenne at den på en måte jobbet på uansett hva jeg måtte finne på.
Jordmoren leste meg så godt og tok en pause i samtalene med mannen min da hun så jeg fikk en rie. Det var deilig å høre på dem prate mens jeg holdt på med mitt i badekaret.
Jeg kjente babyen min bevege seg nedover i bekkenet og jeg sa jeg trodde han kom snart.
Jordmoren sa hun skulle undersøke meg om 30 minutter, det virket som en evighet og jeg tenkte et øyeblikk at nå skulle jeg gjerne hatt noe smertestillende, så jeg var glad jeg var på ABC så det ikke var noe alternativ.
Plutselig kjente jeg tydelige pressrier, jeg kjente det så mye tydelige enn første fødsel da jeg hadde epidural.
Jordmoren undersøkte meg og sa at det bare var å følge kroppen, han var langt ned i bekkenet og jeg hadde full åpning.
Jeg vet ikke hvor mange rier det tok før han var ute, men på mange måter føltes det som om kroppen bare tok helt over og jeg bare måtte følge med og puste som jeg fikk beskjed om.
Jeg tenkte hardt på at smertene hadde en funksjon, at det ikke var farlige, så jeg var aldri redd.
Plutselig sa jordmoren at jeg kunne kjenne på hodet, det tok litt tid før jeg turte å slippe tak i badekarkanten, jeg var redd for at jeg skulle gå i oppløsning (hehe).
Men hodet med hår var der og ved neste rie spurte hun om jeg ville ta ham opp av vannet.
Og der lå han som en liten bønne, 2 timer etter vi hadde dratt hjemmefra.
Jeg fikk adrenlinsjokk og begynte å skjelve ukontrollert, men jordmoren beroliget meg med at det var helt normalt. Jeg var litt forvirret over at det hadde gått så fort, der var han endelig ute.
Der var en overveldende følelse å ha en så rask fødsel når første fødsel ble igangsatt og tok 24 timer. Jeg hadde ikke trodd det skulle skje. Men det var så deilig å kjenne kroppen jobbe, akkurat som den er programmert til.
Takk til Positiv Fødsel som informerer kvinner om hvordan kroppen i fødsel fungerer slik at man har verktøy for å få en god fødselsopplevelse!"
Hvis du også har lyst til å forberede deg til fødsel sånn som Ingrid, bør du sjekke ut det nettbaserte fødselsforberedende kurset!
Comments