Kristins andre svangerskap hadde vært tungt. Hun var veldig klar for å møte babyen sin, men termindato kom og gikk uten tegn på fødsel. Fem dager etter termin var hun på vurdering av igangsettelse. Det ville bety at hun ikke kunne få den fødselen hun hadde drømt om, men hun fikk likevel en positiv fødsel.
Her er hennes positive fødselshistorie:
"Etter et langt svangerskap med mye plager var jeg veldig klar for å møte baby, men termindato kom og babyen lot vente på seg.
Grunnet alder og vektoppgang i svangerskapet var jeg satt opp til vurdering av igangsettelse 5 dager etter termin.
Vi møtte opp og ble tilbudt igangsettelse med ballong i første omgang.
Jeg takket ja til det, da jeg virkelig ikke orket tanken på å være gravid et sekund lenger enn nødvendig.
Vi reiste hjem og koste oss med Pitch Perfect 1 og 2, mens storebror var hos besteforeldrene.
Om kvelden fikk jeg en del sammentrekninger med ca. 5 minutters mellomrom.
Dette varte hele kvelden og natten.
Opplevde god lindring av varmeflaske og oppoverpusten.
Fikk sovet ganske godt og følte meg uthvilt og klar for hva som helst dagen etter.
Vi reiste til KK hvor jeg ble møtt av en positiv og erfaren jordmor som hadde lest fødebrevet mitt som ble skrevet og lagt i journal etter rådgivningssamtale på KK.
Siden jeg nå var i gang med igangsettelse, så ble det ikke den naturlige fødselen jeg hadde sett for meg, men hun skulle legge til rette for at fødselen ble etter mine ønsker likevel.
Så ble ballongen ble tatt ut. Da hadde jeg ca. 2 cm åpning og jeg ble tilbudt å ta vannet.
Vannet ble tatt ca. 10.30 og det ble satt på skalpelektrode.
Mannen min og jeg gikk etter hvert og spiste lunsj.
Da begynte riene å øke på litt.
Pustet meg fint igjennom dem og opplevde dem som kraftfulle, men ikke vonde.
Rundt kl. 13.30 ble åpningen sjekket igjen, den var da på 3-4 cm, og det var ønskelig med oxytocindrypp.
Jeg hadde ganske negativ erfaring med drypp fra forrige fødsel, hvor jeg hadde stormrier og lite kontroll, og ble derfor tilbudt epidural.
Jeg takket ja til det.
Epiduralen ble satt og jeg hadde veldig kraftige rier både før og under prosedyren, men jeg klarte fortsatt å bruke oppoverpusten aktivt og beholde roen.
Da åpningen igjen skulle sjekkes før oxytocindryppet ble satt i gang hadde jeg gått fra 3 cm til 9 cm på en liten time!
Det var derfor ikke nødvendig med drypp ennå.
De neste timene var riene kraftigere og regelmessige.
Jeg forsøkte å bevege meg så mye som mulig.
Babyen viste etter hvert tegn til stress i noen av posisjonene, jeg ble derfor liggende en del i sengen.
Jeg hadde god effekt av lav dose epidural og fikk slappet godt av mellom riene.
Riene dabbet litt av etter hvert og oxytocindryppet ble satt i gang utpå ettermiddagen.
Da ble det mer fart i sakene og jeg kjente etter hvert trykketrang.
Jeg begynte å presse når jeg følte for det og etter hvert på hver ri.
Det viste seg etter hvert at også denne babyen, akkurat som broren, sto litt skeivt og kom seg ikke helt forbi symfysen.
Vi forsøkte ulike stillinger i sengen for å få baby lenger ned, men hun ble mer stresset av det.
Det ble da vurdert vakuumforløsning, som med storebror.
Vi forsøkte likevel en runde til med pressing, hvor mannen min og jordmor presset beina mine opp mens jeg presset alt jeg hadde og jordmor som hadde kontroll på baby forsøkte å legge til rette for at hun skulle komme seg på rett vei ned i bekkenet.
ENDELIG kjente jeg "The ring of fire" og at hun var på vei ned og ut.
Jeg presset ut hodet og kroppen fulgte egentlig med nesten med én gang.
Vi visste ikke kjønnet på babyen, så vi var veldig spente!
Endelig var lillesøster her!
En flott og sprek jente med god lungekapasitet, som fant puppen med en gang.
Jeg mistet en del blod etter fødselen, så jeg fikk god hjelp på barselavdelingen de dagene jeg var der.
Alt i alt var dette en 10/10 fødselsopplevelse, selv om det var totalt motsatt av det jeg hadde sett for meg.
Det var mange prosedyrer, undersøkelser og overvåkning, men jeg valgte å gå inn i det med en åpen holdning istedetfor å tenke at dette var negativt.
Jeg hadde god kontroll.
Takket være positiv fødsel klarte jeg å beholde roen under hele fødselen og jeg fikk skryt av jordmødrene for å puste og jobbe meg så godt gjennom riene.
Kan ikke skryte på meg god bruk av nedoverpusten under pressefasen, men der og da var det viktigst for meg å få presset ut babyen før det ble vakuum."
Har du lyst til å forberede deg sånn som Kristin? Meld deg på kurset her.
Commenti