Andregangsfødende Christina og Lars, fra instagramkontoen @langhelghverhelg, fikk en fødsel som ble akkurat som hun hadde ønsket seg! Her er deres positive fødselshistorie.
"Denne gangen gikk fødselen oppriktig på skinner. En heldig kombinasjon av flaks, god forberedelse fra kurset og god støtte fra Lars.
Forrige fødsel var beintøff, men denne fødselen kunne virkelig ikke gått bedre. Hadde jeg kunnet planlegge den selv, hadde den gått akkurat sånn her.
Da riene startet svakt som menssmerter før jeg gikk og la meg, kjente jeg på en intens glede!
ENDELIG var vi i gang. Jeg sov gjennom de fleste av riene.
Da vi sto opp neste morgen lagde jeg og 3-åringen smoothie akkurat slik vi pleier.
Vi tok bilder av oss som en familie på 3 for siste gang.
Fikk forberedt 3-åringen vår og snakket om det som skulle skje. Lars leverte i barnehagen som vanlig og jeg ringte og avtalte at besteforeldre skulle hente ham. En perfekt start for alle parter.
Jeg og Lars spiste en god frokost sammen. Fokuserte på å få i oss masse næring.
Riene var fortsatt uregelmessige og veldig håndterbare. Jeg prioriterte først en powernap.
Været var nydelig, så vi tok oss en spasertur for å få litt bevegelse for å kanskje få fart på ting. På turen fikk vi snakket godt sammen om fødselen.
Vi gikk på butikken og kjøpte inn akkurat det vi ville spise. Lagde superdigg mat.
Så satte vi på en romanisk komedie mens jeg lå i armene til Lars.
Vi lo og kysset masse. Fylte på med oxytocin.
Halvveis i filmen ble riene plutselig mye sterkere.
Jeg la meg i sengen og hørte "positive affirmasjoner" lydfilen.
Etter bare noen få kraftige rier ringte jeg sykehuset.
Da var vel klokken blitt 16-17. Siden jeg var andregangs, ville de ha meg inn med en gang.
Riene ble tettere og tettere på veien bort, så Lars parkerte mens jeg måtte ta 3 rie-pauser på veien fra inngangen og opp til fødeavdelingen.
Men jeg følte jeg hadde stålkontroll og pustet akkurat som jeg hadde lært i fødselskurset.
Ignorere alle folk rundt meg. Mentalt var jeg allerede inne i fødeboblen.
Vel fremme fikk vi fødestue med én gang.
Ingen venting. Sykt heldig. Jormor målte 3-4 cm.
Forrige fødsel tok de første 4 cm 10 timer i smerte, så jeg var enormt lettet.
Jeg fikk rom med badekar, men baby hadde for høy puls til at jeg fikk gå oppi med det første.
Lars hjalp meg å slappe av og minnet meg på å slappe av i pannen, hendene, kjeven, slik vi hadde snakket om.
Han pustet oppover sammen med meg, akkurat slik vi hadde øvd på.
Gav meg klemmer og kyss.
Fylte på med oxyitosin, med andre ord.
Og jeg følte meg så trygg.
Jormor skrudde ned lyset og satte på stjernehimmel.
Da de endelig klarerte oss for badekar, var riene blitt å kraftige og tette at jeg heller ville ha lystgass.
Mange av riene gikk aldri helt ned igjen, så jeg fikk ikke skikkelige pauser mellom dem.
Men jeg fikk lystgass med én gang jeg spurte. Skikkelig heldig der også!
Lars fortsatte å minne meg på å slappe av. Heiet på meg. Pustet med meg.
Minnet meg hele tiden på at vi snart får møte sønnen vår, som han visste at var min store motivasjon.
Det føltes som vi var et dreamteam. Helt connected.
Etterhvert ble det veldig intenst, og jeg følte jeg mistet litt kontroll.
Jeg var stresset og skuffet over at jeg ikke fikk nok pause mellom riene, og tok meg i å tenke "åneiii, nå kommer en ny allerede".
Da spurte jeg om epidural. Heller ikke den var det noen ventetid på.
Anestesilegen var der før jeg visste ordet av det. Så sinnsykt heldig. og så lettet.
Da epiduralen kicket inn var det god stemning! Vi tullet og lo masse.
Fokuserte på bevegelse, gikk med prekestolen, satt på ball, og jobbet med å få baby lengre ned i bekkenet.
Etterhvert ble presset nedover så sterkt at det ikke føltes som epiduralen hjalp lenger.
Det var liksom en helt annen type smerte enn den første riesmertene som epiduralen tok. Jeg begynte å kaldsvette og fryse og fikk feber.
Det skal nevnes at jeg fødte mens jeg hadde lungebetennelse.. men overraskende nok tok kroppen litt pause fra hostingen under fødsel.
Så kom pressiene.
Og jeg begynte på nedoverpusten, og fokuserte på den mellom riene.
Det hjalp veldig å ha det fokuset.
Akkurat da var det vaktbytte og flere freshe og opplagte damer kom inn og motiverte meg gjennom sist fase.
Igjen, følte jeg meg veldig heldig med timingen!
Det var 19 minutter med pressrier. Damene var en skikkelig god heiagjeng.
Kl 22.17 var han ute. Det var tøft og vondt, men alt i alt syns jeg det gikk skikkelig bra.
Utrolig glad for at vi tok kurset!
Jeg følte meg trygg hele tiden, og det var så utrolig verdifullt at Lars hadde fått opplæring i det jeg synes var viktigst fra kurset.
Anbefaler alle å inkludere partner i kurset, for et var virkelig gull verdt. Tusen takk Line!"
Vil du også forberede deg til fødselen slik som andregangsfødende Christina & Lars forteller i sin positive fødselshistorie? Meld deg på det fødselsforberedende kurset her!
Comments