Førstegangsfødende Luna Victoria drømte om en vannfødsel og at alt skulle gå så naturlig som mulig. Hun øvde på pusten og et positivt fokus. Selv om fødselen ikke gikk slik hun i utgangspunktet ønsket, ble forberedelsene hun gjorde avgjørende for den gode opplevelsen hun fikk.
Her er hennes positive fødselshistorie:
"Jeg hadde et ønske om en naturlig fødsel, med fokus på positive ord og god pusteteknikk. Ellers hadde jeg veldig lyst til å la ting gå naturlig og å muligens føde i vann.
Istedenfor ble jeg satt i gang på max overtid, hadde en fødsel med overvåkning som tilslutt endte i hastekeisersnitt og narkose.
Men jeg var aldri redd!
Selv om jeg følte jeg mistet muligheten til å bestemme så mye som jeg ønsket å bestemme selv, følte jeg likevel at jeg var i kontroll over kroppen min på et vis.
Som sagt startet fødselsforløpet med å bli satt i gang 11 dager over termin. Jeg hadde de dagene etter termin brukt mye tid på å akseptere igangsettelse, og sa ting til meg selv som at «Du får møte babyen din uansett hvordan fødselen starter», og det hjalp mye.
Leste også alle igangsettelse historier på nettsiden Positiv Fødsel, og det hjalp og mye!
Til igangsettelsen sa de jeg var 2-3 cm allerede, noe som var overraskende siden jeg ikke hadde kjent noe annet enn kynnere og mensenmurringer (trodde jeg da).
Fikk ballong og ble sendt hjem. Brukte resten av dagen til å slappe av, spise og sove når jeg klarte, sammen med samboer, for å fylle opp på så mye oksytocin som mulig.
Jeg var veldig forberedt på at jeg skulle inn på morgenen etter for å fortsette igangsettelsen, men 02.45 gikk vannet mitt plutselig, 15 minutt etter jeg hadde sovnet.
Herifra gikk ting ganske i ett. Jeg husker ikke helt rekkefølgen, så ramser opp det jeg husker: ringte føden, de sa jeg kunne komme inn når jeg fikk rier som varte en stund, riene kom og jeg gikk i dusjen en stund, prøvde å finne en komfortabel stilling i stua, men det som var minst vondt var å sitte på kanten på sofaen. Riene ble fort 4 innen 10 minutter og vi begynte å ordne klar taxi til sykehuset.
Vi dro inn til sykehuset og startet med en ctg-måling, før jeg ble lagt inn på en fødestue på fødeavdelingen.
Jeg fikk være litt i badekaret, før jordmoren ønsket bedre overvåkning, noe som var like greit da jeg ikke fant en komfortabel stilling i badekaret uansett. Kanskje det var greit at det ikke ble vannfødsel da likevel?
Riene mine var intense og hadde minst 4 i løpet av 10 minutter, men ofte flere.
Den eneste stillingen jeg klarte å være i var sittende på sengekanten og holde i en prekestol, med samboeren min som holdt hodet mitt under riene.
Jeg hadde en TENS-maskin som smertelindring, men hovedsakelig kontrollerte jeg smertene med pusten.
Fikk mange positive ord fra både samboer og jordmor, og de positive ordene, sammen med pustingen min, gjorde at riene ble mer håndterbare.
Jeg merket veldig godt at hvis jeg strammet kroppen min noe, så ble smertene ekstremt mye verre, men med en gang jeg brukte pusten effektivt og slappet av i kroppen ble det mye bedre.
Timene gikk og vi fikk i 9-tiden dårlige målinger på baby. Plutselig kom det masse folk inn i rommet og jeg ble gjort klar for mulig keisersnitt.
Alt skjedde fort, men pulsen til baby forbedret seg heldigvis.
Selv om det var mye som skjedde, så var jeg aldri redd, noe som var veldig godt å kjenne på.
Timene gikk, riene ble vondere og jeg fikk fortsatt ikke til å endre stilling. Å ligge på rygg stresset babyen, på siden gjorde for vondt for min del og jeg fikk meg aldri opp å stå heller.
Jeg skulle prøve å reise meg etter neste rie, men da ble målingene for dårlig på baby igjen.
Samme prosedyre skjedde på nytt med masse folk inn i rommet og snakk om keisersnitt.
Jeg ble undersøkt av masse forskjellige folk, med ulikt utstyr og mye som skjedde. Jeg måtte overgi kroppen helt og stole på at de hadde kontroll. Det var dramatisk, men jeg ble virkelig aldri redd, da jeg visste hvor viktig det var å fokusere på pusten og holde meg rolig.
Det kan jeg takke Positiv Fødsel-kurset for!
Jeg skulle prøve å presse baby ut, men livmorhalsen hadde en kant som gjorde at de ikke kom til med sugekopp.
Jeg hadde ikke presserier og jeg var ca. 8-9cm (pluss en stor baby), så det ble fort bestemt hastekeisersnitt. Samboer fikk følge meg ned og jeg ble trillet inn operasjonssalen.
Ut kom det en sprek og frisk gutt på 4610 gram, 54 cm og 38 cm rundt hodet, klokka 12.41.
Til å oppsummere skjedde ingen ting av de tingene jeg egentlig hadde håpet på og jeg har bestemt meg for å egentlig ikke bruke mer tid på å tenke på hvorfor det ble som det ble, men heller sette pris på den nydelige babyen vi nå har!
Jeg vet at jeg forberedte meg godt og lærte mye under kurset som jeg fikk bruk for både under graviditeten, fødselen og etterpå.
Hadde jeg ikke øvd så mye på pusting, tror jeg ikke jeg ville klart å holde meg uredd og rolig under fødselen og ville nok ha hatt mye mer panikk.
Samboer hadde også veldig godt utbytte av kurset, da han hadde veldig lite kunnskap om fødsel før vi tok det, så nå sitter vi begge på lik og god informasjon. Takk for et flott kurs!"
Hvis du vil forberede deg på samme måte, kan du lese mer om kurset her!