Inger Lise møtte sønnen mye tidligere enn hun hadde forventet da han ble født prematurt, men både mor og sønn kom seg trygt gjennom fødselen.
Her er hennes historie:
"Kl 11:00 tirsdag morgen hadde jeg en helt vanlig sjekk hos jordmor. Det var fortsatt 2 måneder til termin. Dagen før hadde jeg og barnefar vært på en lang gåtur. Jeg var i skikkelig form.
Blodtrykket var plutselig veldig høyt, og urinen viste sterkt utslag på protein. Den lille hadde heller ikke vokst noe særlig siden sist sjekk. Videre måtte vi sjekkes på sykehuset i Namsos.
Ved ankomst viste utralyd at det var et vekstavvik på 40%. Videre undersøkelser viste lite aktivitet. Små rier begynte å komme. Jeg etterspurte all informasjon jeg trengte for å holde meg rolig. Jeg stolte på kroppen min.
Helikopter til St.Olavs i Trondheim ble booket.
Det eneste jeg tenkte på var følelsen av å se barnet mitt, og så heldig jeg var, som fikk se det nå, nå snart. Jeg ble kjørt ut av helikopteret og fikk utsikt over det jeg tenkte måtte være hele Trondheim fra helikopterbasen.
Så vakkert. En tanke slo meg at jeg skulle så gjerne delt utsikten med min kjære, som kom kjørende etter i bil.
Et stort team tok i mot meg.
De samme undersøkelsene ble gjort igjen. Jeg lå i sengen og tenkte over hvor mange forskjellige folk som var der for å hjelpe oss. Jeg skjønte at snart skjer det. Snart tar de en beslutning om at den lille skal ut.
Jeg lukket øynene, stengte ut alle rundt meg og begynte å se for meg det jeg skulle gjennom. Fra informasjonen jeg hadde etterspurt visste jeg at det kom til å bli keisersnitt. Jeg visualiserte alle de negative tankene mine for å bli kvitt frykten.
Øynene åpnet seg i det de sa at jeg skal forløses pga alvorlig morkakesvikt og svangerskapsforgiftning. I samme øyeblikk var barnefar kommet seg i heisen. Da jeg ble løftet over på operasjonsbordet var jeg veldig tilstede inne i hodet mitt, men jeg merket at kroppen skjalv og var kald.
Jeg tenkte at dette må jeg puste meg gjennom.
Barnefar ankom operasjonsrommet og 10kg lettet seg fra skuldrene. Han pjusket meg i ansiktet gjennom fødselen mens vi pratet om alt og ingenting.
Lille Einar kom til verden samme dag, i uke 32+5, bare 1,2 kg tung og 40 cm lang.
Han var både prematur og dysmatur. Jeg glimtet bort på ham i det han ble båret fra magen over på undersøkelsesbordet. Han gråt. Han sprellet. Han pustet selv. Han så fornøyd ut.
Einar lå bare på pustestøtte et døgn for å få ut all veske fra lungene. Han var rolig, hadde ingen spesielle komplikasjoner, og fikk bruke 5 uker på sykehuset for å vokse seg stor og lære å spise selv. Jeg er sikker på at måten jeg håndterte fødselen har vært viktig for Einar etter han kom til verden.
Ca 5,6% blir født prematur. Jeg hadde aldri tenkt over at det var mulig at jeg kunne føde prematurt, og hva dette faktisk innebar. Alle komplikasjonene det kunne innebære.
Vi har vært heldige, og jeg takker Line for alle teknikkene som jeg klarte å ta i bruk i en alvorlig og akutt situasjon."
Hvis du også vil forberede deg til fødsel sånn som Inger Lise bør du sjekke det nettbaserte fødselsforberedende kurset.
Comments