Førstegangsfødende Marte fødte endte opp med å føde sønnen sin på badegulvet hjemme, mens pappa tok imot - fem minutter før ambulansen kom. "Oppi det hele som er ganske uvirkelig, så er jeg overraskende rolig," forteller Marte.
Her er hennes positive fødselshistorie:
"Jeg har litt frem og tilbake på om jeg skulle sende ei melding men nå tror jeg at jeg har fordøyd hele fødsel som på mange måter IKKE ble som planlagt.
Først og fremst tusen takk for et fantastisk kurs som gjorde meg mer enn godt nok forberedt på det som kom. 25.10-20 kom verdens fineste gave til verden ved en uplanlagt hjemmefødsel.
Det hele begynte ca fire uker før termin der det ble oppdaget at junior ikke vokste helt som han skulle så vi(jeg) ble sendt på vektkontroll på Ahus to runder der den siste var 10 dager før termin.
Til mitt sjokk fikk jeg der beskjed om at hvis han ikke kom av seg selv ble jeg satt i gang om maks 14 dager.
Dette var noe jeg ikke ville for fem flate øre da jeg er livredd sykehus og tanken på å være der alene mens mannen satt på parkeringsplassen skremte livet av meg.
Så da jordmora som hadde kontrollen spurte om jeg ville strippes for å få ting i gang takket jeg ja til dette. Det var så vanvittig vondt, men det satte tydeligvis i gang ting
Dagen etter gikk slimproppen (delvis), to dager senere hadde mannen og jeg fødselsamtalen med jordmor.
Jeg begynte da å bli litt plaget av modnkngsrier og sov vel null og nada fra torsdag til fredag.
Fredag og lørdag var jeg i kjempeform, gikk en lang tur og shoppet julegaver på det lokal sentere.
På lørdagskveld begynte det å ta seg opp med rier, ikke veldig vonde, som du beskriver det i kurset kjentes det ut som bølger.
Kl halv to på natten var bølgene nede i 10 min, men de varierte mye både i styrke og lengde, siden vi har 40 min kjørevei til Ahus ringte jeg inn.
Der fikk jeg beskjed om at det var langt på vei ikke ofte nok meg bølger og som førstegangsfødende fikk jeg beskjed om at dette vil ta minst 14 timer til, så jordmor på ahus sa ta et par paracet og et varmt bad og ring om ting tok seg opp.
Vi var tomme for paracet, så jeg fylte i badekaret og lå der i ca 20 min før vannet ble for kaldt.
Tusla så rundt i huset for hadde ikke sjans til å sitte i ro, før jeg kjente at jeg måtte på do (dette var da ca halv tre), og i det jeg begynner å presse kjenner jeg at det ikke er bommelom som skal ut, men rett og slett junior.
Får ropt til mannen at han må ringe 113 for nå kommer han.
Mannen må så krangle til seg en ambulanse og jeg kjenner at hodet er på tur ut.
Oppi det hele som er ganske uvirkelig, så er jeg overraskende rolig og mantraet "min kropp kan, og vet" gikk om igjen og om igjen.
Det hele ender med at ambulanse ikke rekker frem så mannen må ta imot junior.
I ettertid har vi konkludert med at det var en magisk opplevelse og at vi er ubeskrivelig glad for at det gikk så bra.
Så her var det fødsel uten smertestillende og langt ifra slik vi hadde planlagt."
Tusen takk til Marte som ville dele sin positive fødselshistorie!
Comments